SØVNSYKDOMMER - fortsatt et underprioritert helseproblem


Årsaken til at alle mer kompliserte levende vesener trenger søvn er fortsatt ukjent. Men vi vet at vår hjerne har et så sterkt behov for å tilbringe en del av døgnet i de to tilstandene som søvnen består av (drømmesøvn og dypsøvn, REM og NonREM) at den tvinger frem søvn selv under bilkjøring og andre situasjoner hvor vi helst ville være våkne.

En normal fordeling av de ulike søvnstadier vi har en vanlig natt er vist her, med samtidig illustrasjon av hjernens elektriske aktivitet (EEG) i de ulike søvnstadier. (OBS: hjernen er mer aktiv jo LAVERE utslag vi ser på EEG).

Det vanligste søvnproblem i vestlige land er insomni - vansker med å sovne inn eller for hyppige og langvarige våkenhetsperioder i løpet av natten. Se den utmerkede hjemmeside til Norsk Kompetansesenter for Søvnsykdommer: www.sovno.no

Dersom søvnhygieniske råd (se sovno.no) ikke hjelper kan det være riktig å forsøke "terapeutisk søvnrestriksjon", gjerne med overvåking av søvneffektiviteten med enkelt registreringsutstyr (actiografi). Fastlegen vil vurdere eventuell indikasjon for henvisning til undertegnede eller annen spesialist i søvnmedisin. Det er nyttig å føre en "søvndagbok" de siste to ukene før en slik konsultasjon. Skjema for dette finner du her.

Søvnvansker hos unge skyldes ofte forsinket søvnfasesyndrom, en tilstand hvor hjernens indre klokke innstiller seg slik at det er nærmest umulig å sovne før lenge etter midnatt (slik det for søvnfriske er vanskelig å sovne kl 20-21), og hvor søvnen er dypest på tiden for normal, sosialt akseptert oppvåkning. Søvndagboken er et nyttig hjelpemiddel til å avklare at innsovningsproblemet skyldes enn slik tilstand, og også nyttig for behandlingen. Behandling av forsinket søvnfasesyndrom består av adferdsmodifikasjon, lysstimulering på morgenen og oftest også melatonin inntatt tidlig på kvelden.

 

Overdreven søvnighet på dagtid kan skyldes oftest kroppslige forstyrrelser av nattesøvnen (søvnapne, rytmiske leggkramper eller annet), sjeldnere depresjon eller en defekt i hjernens kontroll med søvn-våkenhetsreguleringen (narkolepsi).

Dette skjemaet kan brukes til egenevaluering av søvnighet på dagtid: Epworth.

De fleste friske personer scorer under 11 poeng på denne "søvnighetsskalaen". En score på 11 eller mer kan tale for et behandlingskrevende søvnproblem. Fastlege vil ved slike problemer vurdere om årsaken kan være indremedisinsk lidelse (eksempelvis for lavt stoffskifte - hypothyreose), depresjon, eller om årsaken kan være en fysiologisk forstyrrelse av nattesøvnens kvalitet og varighet.

Den vanligste slike årsak, i det minste hos menn, er obstruktiv søvnapnø ("snorkesyke"). Øre-Nese-Hals poliklinikken ved SSK og SSA kan utrede denne tilstanden, og gi meget effektiv behandling (nasal CPAP). Behandling er viktig, obstruktiv søvnapnø medfører både høyt blodtrykk og økt risiko for hjerne- og hjerteslag.

Dersom søvnighetsproblemet er mer sammensatt, er henvisning til undertegnede eller andre spesialister på søvnmedisin indisert. Utredningen vil bestå av intervju, klinisk undersøkelse og polysomnografi, en undersøkelse hvor vi registerer både hjerneaktivitet, øyebevegelser, muskelspenning i hake og ben, respirasjon, hjerteaktivitet, kroppsposisjon, oksygeninnhold i blod og annet!

Bildet viser den portable computerboksen vi bruker for søvnregistreringer ved SSK, og opptak av 1 minutt rolig søvn med slik apparatur.

Egne publikasjoner innen søvnmedisin: Klikk her.

Søvnmedisin er ikke en egen medisinsk spesialitet i Norge. I foreningen for søvnforskere og søvnmedisinere, Norsk Forening for Søvnforskning og Søvnmedisin, har vi innført spesialistgodkjenning i samarbeide med Nordisk forening for søvnmedisin, i samsvar med europeiske retningslinjer. Undertegnede er akkreditert spesialist i søvnmedisin fra disse foreningene.

 

 

[Tilbake]

 Powered by Makeweb