Demens er sykdom, og ikke "tidlig aldring"

Demens er en vanlig og med god grunn fryktet sykdom. Mange får frykt for å lide av demens, når hukommelsen for navn og andre lagrede data begynner å svikte.

"Mild kognitiv svikt" kan være starten på en demenslidelse, men er heldigvis oftest en stabil tilstand.

Forandringene som finner sted i hjernen ved demens er mange, og varierer fra pasient til pasient. Det er likevel disse forandringene som danner grunnlag for vår nevrologiske klassifisering av demens.

Hyppigst er Alzheimers sykdom. Ved denne lidelsen får en avleiring av unormale proteiner inne i hjernecellene, og som ansamlinger av unormale proteiner og døende nerveceller, "senile plakk":

Bildet viser hvordan sykdomsprosessen ser ut ved mikroskopi av hjernen.

Årsaken til Alzheimers sykdom er ukjent, men arveanlegg spiller en stor rolle.

Det finnes fortsatt ingen tester (blodprøver) som kan fastslå om man vil få Alzheimers sykdom.

Sykdommen medfører at hjernen skrumper i volum (hjerneatrofi) og dette kan sees ved CT eller MR undersøkelse.

De siste 15 års forskning har gitt oss noen medikamenter som kan bedre funksjonen ved demens av Alzheimer-typen. Medikamentene er ufarlige, og har relativt lite bivirkninger. Men effekten er beskjeden.

to av medisinene virker til å øke innholdet av en signalsubstans i hjernen, acetylkolin (Aricept og Exelon), mens en medisin har en litt annen virkemåte (Ebixa). Fastlege kan skrive ut disse medisinene på blå resept, men det kreves nøye oppfølging.

Den nest vanligste sykelige forandring i hjernen hos pasienter med demens er sviktende blodforsyning, såkalt vaskulær demens.

Bildet (MR undersøkelse av hjernen) viser hvordan mange små områder av hjernen har føtt sviktende blodforsyning og derved ser lysere ut enn de skal (pilene).

Røyking, dårlig kontrollert diabetes, og høyt blodtrykk er de viktigste årsaksfaktorene, men også høy kolesterol og særlig arveanlegg er viktige risikofaktorer for utvikling av slik demens.

Ved vaskulær demens er kolesterolsenkende medisin, nøye blodtrykkskontroll og svake blodfortynnende medisiner viktige for å bremse sykdommen.

Svært ofte ser en både slike tegn til sviktende blodforsyning i hjernen og samtidig tegn til Alzheimers sykdom.

Ved utredning av demens er det viktig å identifisere de (dessverre svært få) pasientene som har andre, helbredelige årsaker til demens. En av de viktigste her er normaltrykkshydrocephalus. Ved denne tilstanden utvides hulrommene i hjernen og skader/forstyrrer hjernefunksjonen, inntil en ved nevrokirurgisk inngrep stopper prosessen.

Sykdommen sees godt på CT eller MR undersøkelse, men krever likevel mer omfattende utredning før nevrokirurgisk behandling. Slik behandling utføres ikke i Kristiansand, pasienten må til operajson ved Rikshospitalet. Tilstanden er relativt sjelden, men vi ser nye tilfeller årlig, i Kristiansand.

Bildet til venstre viser de sykelig forstørrede hulrom (ventrikler) i hjernen hos en pasient med normaltrykkshydocephalus, sammenliknet med en ung og frisk hjerne.

 

 

 

[Tilbake]

 Powered by Makeweb