Polynevropati

Ingen celler i kroppen er så sårbare som våre lengste nerveceller. En cellekjerne med diameter 0,02 mm skal produsere alle de substanser en nervetråd på over en meter (avstanden fra ryggmarg til stortå) trenger for å kunne fungere. Ikke rart at disse cellene kan skades ved et utall av indremedisinske sykdommer.

Sykdommer som rammer de perifere nerveceller kalles polynevropati. Nerveceller til armer og bein svekkes og går tapt. De lengste nervecellene vil ha størst risiko for å bli angrepet, dette forklarer hvorfor symptomene ved polynevropati oftest starter i føttene. Nummenhet, nedsatt følelse og opplevelse av å gå på puter er de vanligste symptomene. Mange får også smerter. Svakhet og muskelsvinn i hender og føtter også vanlig. Senere i forløpet kan også kortere nervetråder bli affisert, slik at en får symptomer fra hendene. 

Bildet viser den typiske utbredelse av svekket følesans ved polynevropati.

Diagnosen stilles dels ved klinisk undersøkelse av følesans, styrke, muskelfylde og kraft samt dype senereflekser, og dels ved hjelp av elektofysiologisk undersøkelse av nerveledning i armer og bein, nevrografi. Vi utfører nevrografi ved de aller fleste tilfeller av polynevropati.

 

Årsakene til polynevropati er svært mange, og ofte klarer vi ikke å finne en slik årsak til lidelsen.

Som nevnt innledningsvis vil en rekke indremedisinske sykdommer kunne medføre polynevropati.

Viktigst er nok diabetes, hvor svært mange får svikt og skade på perifere nerver.

En rekke kjemikalier kan gi polynevropati, den viktigste er alkohol (alkoholmisbrukere får ekstremt ofte polynevropati) men også løsemidler, tungmetaller, plantevernmidler og medikamenter kan føre til sykdommen.

Arvelig polynevropati er også relativt vanlig. Hulfot og aksedeformiteter i ryggen er ofte forårsaket av slik arvelig polynevropati.

I blant skyldes sykdommen en betennelse i nervetrådene. Da kan behandling med medikamenter som demper immunapparatet gi god virkning, prednison og høy dose immunglobuliner gitt intravenøst.

I de fleste tilfeller kan likevel ikke polynevropatien behandles, dersom ikke selve årsaken til sykdommen kan finnes og behandles.

Smertene polynevropatien forårsaker kan imidlertid behandles. Flere epilepsimedisiner har god effekt mot slike smerter (karbamazepin, gabapentin og pregabalin). Enkelte, men ikke alle, medisiner mot depresjon har også en effekt mot slike nervesmerter. Endelig finnes spesielle behandlinger, som capcaicin (cayennepepperekstrakt) som krem, denne har også god smertestillende virkning.

Trening er viktig ved tilstanden: Trening påvirker nok ikke nervetrådenes tilstand, men medfører sterkere muskelfibre og slik mindre invaliditet av sykdommen.

Publikasjoner fra SSK, for særlig interesserte

[Tilbake]

 Powered by Makeweb